Harald Henden, en helt i fotografiets tjeneste

I de siste artiklene her i «The White Room» har det handlet mye om fotografer som ikke lever lenger. Så jeg hadde egentlig bestemt meg for at i neste artikkel, så skulle det handle om en fotograf eller en kunstner som levde i dag. Men det var frem til jeg så dokumentaren om Harald Henden, Rekviem for en fotograf på NRK nå i februar. Etter å ha sett denne, tenkte jeg at dette må jeg lage en artikkel om. For denne dokumentaren traff meg rett i hjertet. Krigsfotografen og ridder av 1. klasse, Harald Henden er i like stor kaliber som for eksempel Robert Capa. Begge var fantastisk dyktige til å fotografere menneskers store lidelser, samt avbilde mennesker som er ofre for storpolitikkens galskap. For det er dette en krigsfotograf gjør! Fotografen fotograferer den galskapen som politikere og maktmennesker klarer å skape. Det som alle maktmennesker mener at de gjør i rettferdigheten navn, religionens navn eller av andre dårlige unnskyldninger, bare for å påføre andre mennesker smerte og lidelse. For når trenger egentlig ett land mer land? I form av grenser, eller at de ønsker å kontrollere en befolkning som de hevder er på deres side.

Fotojournalisten Harald Henden jobbet i over 35 år som fotograf for mediehuset VG fra 1987 og frem til hans død 3. juli 2024. Han etterlot seg mange viktige og imponerende fotografier. Etter å ha sett dokumentaren, så slo det meg at Henden var en mann med ett hjerte av gull. Han hadde stor medfølelse med de personene han fotograferte. Fotografen grep selv inn ved å hjelpe sårede, eller å komme med trøstende ord. Det skjedde ganske ofte at han la fra seg kamera for å hjelpe andre. Særlig under det fatale angrepet på Serena Hotel i Kabul Afghanistan 14 januar 2008. Et angrep som ble gjennomført av taliban med håndgranater, automatvåpen og selvmordsbomber. Dessverre så befant Dagblad-journalisten Carsten Thomassen seg på feil sted og ble alvorlig skadet under denne hendelsen. Harald Henden og andre personer prøvde febrilsk å redde livet hans. For meg så er det utrolig beundringsverdig at Harald Henden gjorde et forsøk på å redde en journalist kollega, imens angrepet foregikk. Helt uten å være redd for sitt eget liv. Carsten Thomassen døde dessverre. Men Harald Henden sin innsats har blitt fremhevet som både modig og av en profesjonalitet som det står stor respekt av.

Jeg anbefaler dere alle å se dokumentaren Harald Henden, Rekviem for en fotograf. Selv ble jeg rørt til tårer.Her vil dere bli kjent med en fotograf som hadde hjertet og moralen på rett plass. Vi trenger flere mennesker som Harald Henden, her i verden. Vi trenger mennesker som kan være fyrtårn for det å vise medfølelse, og ikke minst ofre seg selv for å redde liv. Både fysisk og psykisk. The White Room takker Harald Henden for hans urokkelige innsats i fotografiets tjeneste. Og for hans fantastiske tjeneste for menneskehetens innsats, med mål om en bedre verden.

Se dokumentaren, og les mer om Harald Henden her:

https://tv.nrk.no/program/KOID28001424

Harald Henden om dødsdommen: – Andre har det verre enn meg – VG

Harald Henden – Wikipedia