En liten hyllest til fotografen Margaret Bourke-White

For en merkelig verden det hadde vært uten fotografi. Vi hadde vel bare fortsatt med å tegne og male, regner jeg med. Og de beste tegnerne hadde nok tegnet med svært fotografiske detaljer, og med en slik nøyaktighet at mange kanskje ville vært fornøyd med det. Det kunne jo fungert, men jeg tror nok tegnerne ville har brukt lang tid på å tegne øyeblikkene. Hva om det skjedde noe annet spennende samtidig? Da måtte tegneren husket nøyaktig hva som skjedde. Og kunne vi da ha stolt på at tegneren husket det riktig? Han kunne jo hatt flere tegnere med seg som kunne laget grove skisser, for så å lage den endelige tegningen. Men for en tungvint måte å gjøre det på. Hadde vi vært fornøyde med dette? Hadde vi stolt mer på en tegning enn en rekke fotografier? Klarer vi å tenke oss en verden uten fotografi? Da hadde vi mest sannsynlig gått glipp av de små og store øyeblikkene som skjer her i verden. En tegner ville aldri kunne erstatte det, i vært fall ikke på samme måte. Verden og øyeblikkene går nok altfor fort til det, og historiene kan bare bli husket ved at de blir fotografert.

“Utter truth is essential, and that is what stirs me when I look through the camera.”

Margaret Bourke-White

Derfor skal vi sette pris på fotografer som er villig til å bruke hele livet sitt på å fortelle andre menneskers historier, og noen ganger også sine egne historier. Fotografen Margaret Bourke-White (1904-1971) er en slik fotograf. Hun har pustet og åndet iblant oss mennesker, her i vår skjøre verden. Margaret Bourke-White vokste opp i Bronx i New York og opplevde store verdenshendelser som fotograf. Hun er å regne som en pioner innen industrifotografering og som fotojournalist, sjangere innen fotografering som det dessverre blir mindre og mindre av. Jeg skulle virkelig ønske at dette var sjangere som fremdeles kunne gi fotografer et godt levebrød eller en stabil inntekt. Men i dag er ikke dette noe verden viser særlig interesse for. Det er få mennesker igjen på jorda som synes det er interessant med fotografier av teknologi, vitenskap og menneskeskapte maskiner -og bygninger. Og det er utrolig synd! Det vi mennesker egentlig burde være mest interessert i, er å forstå vår egen samtid. Og det kan jo være en utfordring i den moderne verden vi lever i dag.

“The camera is a remarkable
instrument. Saturate yourself with your
subject, and the camera will all but take
you by the hand and point the way.”

Margaret Bourke-White

“Nothing attracts me like a closed door. I cannot let my camera rest until I have pried it open.”

Margaret Bourke-White

Men heldigvis så har vi fotografer som Margaret Bourke-White, som fremdeles kan trollbinde oss med bilder fra en tid som har vært. En tid som aldri kan leves om igjen, kun i fantasi eller minner. Margaret Bourke-White dokumenterte en rekke historiske hendelser. Blant annet nazi-okkuperingen av Tsjekkoslovakia, 2. verdenskrig, frigjøringen av konsentrasjonsleiren Buchenwald, den koreanske krigen, apartheid i Sør-Afrika, og opprettelsen av Pakistan. Margaret Bourke-White var den første kvinnelige krigsfotografen som ble akkreditert av U.S. Armed Forces. Noe som gjorde at hun kunne reise rundt å fotografere alle de tragiske hendelser som krig førte med seg. Hennes fotografier var ganske ofte å se i det berømte magasinet Life, som jeg har nevnt tidligere i The White Room. Alt i alt fikk Bourke oppleve ganske så mye av verdens hendelser på nært hold, før hennes død i 1971. Når man ser på hennes fotografiske verker i dag, forstår man at hun hadde et veldig stort talent til å være på rett sted til rett tid. Jeg synes også det er veldig imponerende at Bourke balanserer harde arkitekturiske fotografier, for neste gang å fotografere menneskelige skjebner som har skjedd på vår jord. Jeg ønsker å takke Margaret Bourke-White for hennes innsats til å dokumentere flere viktige hendelser som vi mennesker har satt i gang.

“We are in a privileged and sometimes happy position. We see a great deal of the world. Our obligation is to pass it on to others.”

Margaret Bourke-White