Den spanske Middelhavs artikkelen. Historien om noen svaler, og et møte med flamingoer

En artikkel om Middelhavet, hva er så det? Jo, la meg starte med en historie om sivilisasjonens vugge. Den handler egentlig om hele den vestlige verdens begynnelse. Ikke minst om den store innflytelsen som vesten har hatt på resten av verden, og det vi kan kalle den moderne verden. Vi kan jo ta det fra starten av, da området rundt Middelhavet bare var … ja, la oss kalle det natur. Tanken om begrepet stater eller navnet Europa hadde nok ikke funnet plass i noens menneskelig hjerne enda. Det var en liten menneskelig reise dit, før Europa, og ja … la oss si hele verden er blitt til det vi kjenner i dag. Først var det Minoerne på Kreta, som regnes som Europas første høykultur, og som brakte avansert kunst og skriftspråk. Deretter var det Fønikerne sin tur til å skinne. De var et handelsfolk i fra Libanon som grunnla kolonier, som for eksempel Kartago, og spredte alfabetet som igjen inspirerte til gresk og latin. Så kommer vi til noe som kanskje er litt mer velkjent for oss, nemlig det Antikke Hellas. Her var det at den sivilisasjon vi kjenner i dag fikk sin start med filosofi, demokrati, teater og vitenskap. Tenk dere å kunne oppleve dette? Det nærmeste vi kan komme for å få en opplevelse, er å lese noen av bøkene til Herodotos, Thukydid, Platon eller de kjente, episke dikttekstene til Homer. Etter denne særdeles fruktbare perioden kommer vi til den, kanskje mest kjente, historiske perioden, i hvert fall for oss i den vestlige verden, nemlig Romertiden. En tid som kjennetegnes med bygging av et imperium som strakte seg omtrent rundt alle landområdene i Middelhavet, og som de kalte mare nostrum – «vårt hav». Som dere sikkert forstår, så har Middelhavet vært en mektig skueplass for store, historiske hendelser. Og selvfølgelig millioner av langt mindre viktige hendelser, som for eksempel noe av mine små øyeblikks hendelser, som jeg vil dele med dere her. Små øyeblikk å regne for selve mennesket historie, men store for meg. Her er ett av dem.

Det er litt av et behagelig klima i Spania, for oss vikinger fra kalde nord. På den siste dagen av ferien min, den 8. september 2025, badet jeg i et basseng i Alfaz Del Pi, hvor jeg hadde en særdeles magisk opplevelse. Jeg lå der og duppet i en behagelig badetemperatur på 29 grader og kikket opp mot himmelen. Jeg lot meg fascinere av flere titalls svaler som fløy i full fart over meg. De følte nok ikke like sterkt på melankolien som lå i luften … som nok egentlig bare fantes inni meg. Jeg blir alltid litt melankolsk, siste dagen før jeg må forlate Spania for denne gang. Imens jeg lå der med alle mine tanker og følelser, så forsvant svalene like fort som de kom. Hvor skulle de? Ah … de skulle drikke vann fra bassenget hvor jeg lå og duppet. Jeg ble med ett omringet av tørste svaler, som kastet seg ned fra himmelen og fløy forbi hodet mitt med nebbet sitt. Veldig nøyaktig og treffsikkert berørte de så vidt overflaten av vannet, for så å slukke sin tørst. Jeg så at de tok et raskt blikk på meg, der de svevde forbi. Det virket ikke som at de brydde seg så mye om at jeg lå i nærheten. Likevel ønsket jeg at de skulle få drikke uforstyrret, så jeg la hodet mitt rolig inntil rekkverket i bassenget for å være minst mulig til bry. Og vet dere hva? Det var akkurat som at de skjønte at jeg tok hensyn. Det kom da enda flere svaler til for å drikke. De fløy ivrige rundt meg fra alle kanter. Og jeg nøt deres nærvær i en behagelig stillhet, alene i bassenget med flere titalls svaler, i vannet med 29 grader. Høres ikke det fantastisk ut? For et herlig minne og ta med seg!

Et annet fantastisk minne jeg også tok med meg fra Spania denne gangen, var et nytt og hyggelig møte med mine rosa venner; Flamingoene. Dere husker kanskje en artikkel jeg skrev om i oktober, som handlet om en mislykket fotografering av flamingoer, fra saltsjøen Les Salines i Calpe? Som var fra en av mine tidligere turer til Spania. En fotografering, hvor jeg gjorde en kardinaltabbe av dimensjoner. Jeg overså min beste mulighet for et knallbilde, da jeg ventet og tenkte at; ved neste mulighet, så vil jeg få bedre bilder. En feil jeg lovet meg selv å ikke gjenta på min neste tur til Les Salines i Calpe. For alt skal klaffe. Denne gangen valgte jeg å reise til Calpe litt tidligere på dagen, enn jeg gjorde sist. Jeg tok meg god tid da jeg vandret rundt den flotte saltsjøen Les Salines, som omtrent ligger i sentrum av Calpe. Jeg studerte fuglene, lyset og ikke minst hvilket standpunkt jeg ønsket å ha bildene mine i. Fordelen var nå at jeg hadde vært der flere ganger tidligere. Så jeg hadde allerede på forhånd bestemt hvor jeg skulle ta drømmefotografiet av disse flamingoene i Calpe. Turen rundt saltsjøen var bare en ren fornøyelse. Og endelig! Omtrent der hvor jeg hadde sett for meg at jeg skulle skape litt fotomagi, så åpenbarte det seg flamingoer på rett avstand. Jeg kunne ligge i rett standpunkt og lyset ble perfekt. Jeg kunne begynne å fotografere, ikke bare knipse.
Rett foran meg sto en fantastisk flamingo og syslet med det flamingoer så gjerne gjør. De spiser små, røde krepsdyr, alger, plankton og andre små insekter. Flamingoene var plutselig så nær, at jeg i et øyeblikk var redd for at de skulle stikke av gårde. Men det så ikke ut som at de brydde seg noe særlig om meg. Jeg kunne bare legge meg ned på bakken og nyte det fantastiske møtet, de nydelige fargene på fuglen og det flotte ettermiddagslyset. For en revansje jeg fikk, i motsetning til forrige gang jeg var her. Da jeg tok toget fra Calpe og tilbake til Alfaz Del Pi senere på kvelden, satt jeg med en veldig god følelse. Jeg klarte nesten ikke vente med å få lastet opp og sett igjennom bildene på pc `n på hotellrommet. Etter en kjapp restaurantmiddag med min kjæreste, kom jeg meg til hotellrommet med sommerfugler i magen og fikk endelig lastet inn bildene. Det kunne jo være at de ikke ble så bra likevel, som jeg hadde sett for meg. Men der … én etter én dukket det opp fantastiske flamingo bilder, og jeg hadde hatt stor suksess med min planlegging at selve foto turen. Jeg sov veldig godt den natten.

Så der … et sted ved Middelhavet, har jeg hatt øyeblikk av hendelser. Små for menneskeheten, men noen veldig store for meg. Takk til Middelhavet! Og takk til svalene og flamingoene. Og ikke minst takk til menneskeheten, for alle de flotte øyeblikkene vi har skapt.

Les og se mer her:

Oktober 2024 – The White Room
Flamingoer – Wikipedia
Tourism in Calpe. What to see. Tourist information | spain.info
Middelhavet – historie – Store norske leksikon