Et Intervju. Del 2. La oss bli kjent med Linda Pinda (Linda Birgitte Børresen)

Å intervjue andre fotografer eller kunstnere er noe som gir meg stor glede. Ikke minst fordi jeg får muligheten til å bli kjent med spennende mennesker på et litt dypere nivå. Og jeg får muligheten til å lære noe. Denne gang i «The White Room» er vi så heldige og få lov til å bli kjent med Linda Pinda. Til vanlig er Linda styreleder for foreningen Labben i Sandefjord. Foreningen driver selvstendig kunstnerisk virksomhet og er et kunstnerkollektiv. Linda har sitt eget atelier her.

Jeg har kjent Linda i noen år, og jeg ble utrolig glad når hun sa ja til å bli intervjuet. Jeg synes hennes malerier virkelig fortjener å løftes frem på den nasjonale, og internasjonale kunstscene får å få den oppmerksomheten jeg mener de fortjener. For meg er hun en kunstner som har funnet sin egen stemme, eller sin egen vei, hvor hun maler sine bilder med stor selvtillit og lekende nysgjerrighet. Å være maler på Linda sitt nivå krever også at man mestrer de ulike teknikker som trengs, for å kunne skape hennes kunstneriske magi. Det å møte Linda Pinda er en opplevelse i seg selv. Hun møter meg med åpne armer i sitt atelier. Det er fylt opp med dukker i menneskelige størrelser overalt. Og alle dukkene har en historie.  Det kunne også kanskje blitt en egen historie skrevet i «The White Room».

«The White Room» ønsker å bidra med dette intervjuet, til å la dere bli bedre kjent med Linda Birgitte Børresen, aka Linda Pinda. God fornøyelse!

(Intervjuet er delt opp i to deler. Dette er del 2).

Ken Roger Olberg

Kan vi snakke mer om hva som inspirerer deg i arbeidet ditt? Du nevnte musikk og poesi i stad. Og det er klart at jeg da blir litt nysgjerrig. Nå vet jeg at du er Nick Cave fan, noe som du har vært lenge. Hva inspirerer deg mest?

Linda Pinda

Jeg finner veldig mye inspirasjon fra musikk, og jeg er veldig opptatt av tekster i musikk. Så for meg, når jeg snakker om poesi, så er det ofte poesien som er i musikk. Og min musikk er jo 70 og 80 talls rock. De tekstene som virkelig setter spor hos meg. Dem kan jeg høre om igjen, igjen og igjen. Det er ofte den musikken jeg setter på når jeg skal male, og skal isolere meg i mitt lille univers. Så ja, det er jo fra musikk inspirasjonene mine kommer fra. Nick Cave har fulgt meg hele tiden. Jeg hørte mye Nick Cave når jeg startet å male, og det var mørkt også. Så jeg tror at han har vært viktig. Han og andre har vært viktige i startgropen i min kunstnerkarriere. Men nå i senere tid, så prøver jeg å få litt humor og galgenhumor, og litt av det absurde. Og se det komiske i ting. Også har jeg jo falt pladask, i voksen alder, for Jokke og Valentinene og låtene de har. Som også flere og flere har fått med seg. Mange bilder er inspirert av låtene hans, og kun av låtene til Jokke.

Jeg hørte mye på Jokke når jeg var i 16-17 årsalderen. Da gjerne i forbindelse med drikkelåter. De skapte veldig god stemning. Jeg tenkte ikke noe mer over de den gangen. Men i 2022 så begynte jeg å lage noen bilder hvor jeg hentet inspirasjon fra låtene hans, og den første låten var «Her kommer vinteren». Og det bildet kom etter en forespørsel fra broren min, som hørte mye på den når han var ute og kjørte. Jeg tenkte at det var en veldig god ide, og da lagde jeg et bilde til den låten.

Det var så moro at jeg endte opp med å male 14 bilder i den serien, hvor noen var veldig store, og noen litt mindre. Så gikk det opp for meg etter hvert at det er jo egentlig dette jeg har drevet med hele tiden. Uten at jeg på noen måte har anerkjent eller dedikert et bilde til en artist eller låt eller noe. Men jeg ser nå at jeg virkelig går fullt ut for dette og gir titler til bildene etter låtene. Jeg har til og med laget en hel serie, og det fortsetter jeg med. For det som er spennende med låtene til Jokke, er at jeg oppdaget at han skrev om utenforskap. Og det med vanskelig forhold, det med selvmedisinering eller rusproblematikk, angst, paranoia og avvisningen som folk som kjenner låtene hans vet om.

Veldig mye av det han har skrevet tekster om, er jo de tingene jeg har forsøkt prøvet å formidle med mine bilder, så jeg følte det passet inn. Jeg kan jo plukke ut bilder jeg allerede har laget, og de kan passe godt til det han skriver om. Så de var veldig lette for meg å holde på med. Det var en ganske gøyal prosess, og alle de bildene er jo for lengst solgt.

Ken Roger Olberg

Jeg liker veldig godt når du bruker ord som gøyalt, når du skal holde på med noe så mørkt.

Copyright Ken Roger Olberg

Linda Pinda

Og det er nettopp det som er poenget. Det er der jeg følte at jeg traff. Det traff meg veldig, og jeg pleide å si at når jeg var 16-17 år så drakk vi til låtene hans. Det er festlåter. Men hvis du går virkelig i dybden i låtene hans er det bunnløs sorg, og det er dypt alvor. Det er nettopp det jeg føler gjenspeiler mine bilder, og ja også folk. Det er veldig mange som står og beundrer dem, ser på dem og tenker at dette er jo kjempegøy. Med så morsomme ansikter, hvor de fester og er så glade. Men det er jo noe bakenforliggende der også. Det blir ikke borte uansett hvor gøy du har hatt det eller hvor mange venner du har fått. Dritten er der fortsatt, men du må lære deg å ta den med deg.

Ken Roger Olberg

Ja, du må lære deg å leve med den, og å håndtere den. Det handler om traumer, ikke sant?

Linda Pinda

Ja, og det upolerte har jeg bestemt meg for at skal bevares i bildene mine. Derfor har jeg begynt å la rammen være på når jeg maler, slik at den blir en del av bildet. Rammen skal ikke være svart og pen, eller passe inn i et sånt stilrent hjem. Den skal være full av maling og spray, og har vært en del av hele prosessen, og derfor det litt det upolerte.

Ken Roger Olberg

Nettopp, og det er hele poenget. Og jeg ser det, nå som du sier det. Jeg tenkte ikke over at rammene dine også er malt. De skal være sånn når du henger de opp, de er en del av bildet. Hele maleriet hos deg er et kunstverk, inkludert ramma. Det er utrolig bra! Da går vi litt over i det andre spørsmålet. Har du noen kunstnere eller bevegelser som du føler du får inspirasjon fra? Eller blir påvirket av?

Du nevnte litt om Nick Cave. Og Jokke sa du også noe om. Men er det noen bevegelser, eller er det et eller annet som foregår der ute i samfunnet i dag? Det kunne for eksempel ha vært … la oss si Greta Thunberg er en bevegelse. At det er et eller annet som foregår der ute, som du er opptatt av? Nå er det veldig fokus på Gaza, men jeg ser ikke så mye Gaza i bildene dine. Jeg ser ikke så mye Greta Thunberg heller, men er det noen store ting ute i samfunnet som du er opptatt av?

Linda Pinda

Ja, det er det. Men ikke som jeg kan ta med inn i kunstverden. Det må jeg være så ærlig å si. Men jeg tror at, totalt sett, så henger jo alt veldig sammen. Hvis man skal på en måte minimalisere ting, som konflikter i den store verden, og det handler jo om mennesker, det handler om konflikter og hva folk sitter igjen med av utfordringer, eller … ja … livsstils problemer, eller hva det jo enn måtte være.

Noe som berører meg veldig, og som kanskje ubevisst har vært med inn i bildene mine, er jo det med tilhørighet. Det er jo noe som har vært mitt store problemområdet gjennom livet. Utfordringer med tilhørighet. Det ser man når man ser på nyheter og hører om flukt katastrofer. At folk mister hjemmene sine. Altså … det er jo bare å slå på nyhetene, så får man disse grusomme historiene hele tiden. Det der ligger nært hos meg. Jeg kommer jo selv fra en slekt som har vært utsatt for forfølgelse. Vi er jo reisende. Så den historien som jeg har i min familie, den har nok ligget i grunnen for veldig mye av mine utfordringer til dette med å akseptere, og å bli akseptert i samfunnet. Og det syntes jeg er interessant, for jeg blir veldig emosjonell når jeg ser på nyhetene om folkegrupper som blir jaget og fordrevet. Det kan være at dette er ting som berører meg og inspirerer meg, uten at jeg tenker over det. Det tror jeg nok!

Ken Roger Olberg

Så utrolig bra! Over til et annet spørsmål. Hva ønsker du at folk skal føle når de ser kunsten din?

Linda Pinda

Å, det vet jeg ikke om er mulig å svare på. Jeg tror ikke at jeg ønsker at det er gøyalt, når noen føler avsky. Fordi det er det nemlig noen som gjør. Men jeg syntes det er spennende når personer jeg ikke kjenner i det hele tatt, eller har innsyn i deres liv, velger å åpne seg for meg 100% og fortelle meg om utfordringer i deres hverdag. Om det så er alkoholproblematikk eller det er det ene eller andre problemet, som er ganske ille på bakgrunn av at de har stått og sett på mitt bilde. Da føler jeg at det gir meg noe mer enn bare salg. Når man klarer å få noe som er så privat som en annens persons skam, lidelse eller avsky, som folk sliter med, og de velger å dele det med meg. til tross for at jeg aldri har sett dem før. Jeg kommer sikkert aldri til å se dem igjen heller. Det er sånne reaksjoner jeg får. Så akkurat hva jeg ønsker at folk skal føle eller tenke når de ser på bildene mine, det tenker jeg ikke over før jeg får sånne reaksjoner.

Ken Roger Olberg

Ja, så du har ikke noe ønsker på forhånd?

Linda Pinda

Nei, begge deler. Det jeg tenker er at begge deler kommer fordi folk ler, de blir oppslukt, ja … de kommer tilbake også, og det er veldig gøy!

Ken Roger Olberg

Det er et ærlig svar det!

Linda Pinda

Jeg tror faktisk at jeg kan være så ærlig å si at jeg alltid får en reaksjon, uansett. Folk går ikke forbi bildene mine uten å reagere på det, på en eller annen måte. Og det er gøy!

Copyright Ken Roger Olberg

Copyright Ken Roger Olberg

Ken Roger Olberg

Neste spørsmål. Hva jobber du med nå? Har du et maleri du holder på med akkurat nå?

Linda Pinda

Jeg jobber alltid med flere. Jeg jobber med tre bilder i Jokke serien, blant annet det store som står bak der. Og så har jeg et samarbeidsprosjekt med samboeren min, Tor Arne. Han driver med stensilkunst, og vi har samarbeidet litt tidligere, og det er veldig moro. Så da har han laget en versjon av Mona Lisa, som er stensilkunst utført. Ganske så stort. 100×80 cm, og bakgrunnen skal jeg male.

Ken Roger Olberg

Med eller uten nese? Hehe!

Linda Pinda

Nei, han har malt ansikt der. men det er faktisk uten nese, for hun ser ut som et skjelett, hehe!

Ken Roger Olberg

Så spennende! Ok, vi var også innom disse spørsmålene her. Det er noen av disse spørsmålene som går litt over i hverandre, men det får bare være. La oss snakke litt om deg som kunstner. Hva ønsker du å oppnå med kunsten din? Du snakka litt om det i stad. At du ikke hadde noe mål med kunsten din innerst inne. Men så tenker jeg innerst inne, at selvfølgelig har du det. Du vil jo gjerne bli sett, det vil vi alle. Du ønsker vel å få en type anerkjennelse? Eller er ikke disse tingene så viktig for deg? At du bare tar det som en bonus?

Linda Pinda

De er absolutt viktig! Før så var mitt aller største ønske å få alle bildene mine inn på galleri. Trykket i opplag og sånn. Det har roet seg. Der er jeg ikke lenger. Jeg har hatt noen små avtaler med forskjellige gallerier. Og egentlig forsonet meg med at det passet meg ikke helt. Men jeg har ett ønske. En drøm om at det finnes et galleri som er egnet for mine bilder. For jeg har enda ikke funnet et galleri som jeg kunne tenke meg å pushe bildene mine på. Men igjen … så er det jo det å gjøre jobben for å komme dit. Der er jeg ikke kommet. Men det er en sånn tanke jeg har hatt. At mine bilder en gang skal henge i et galleri, og hvor galleriet elsker bildene. Det skal ikke være fordi de ser at dette kan vi selge masse trykk av.

Ken Roger Olberg

Mitt neste spørsmål er at alle kunstnere som holder på med noe kreativt, ønsker seg stort sett et publikum, ikke sant? Og det gjelder for deg også? Men ønsker du et stort publikum, eller vil du ha det rette publikummet? Eller du ønsker at de rette menneskene skal like det du maler?

Linda Pinda

Det er et veldig vanskelig spørsmål. Fordi jeg føler at jeg allerede har et ganske relativt greit publikum, i forhold til hva jeg kjenner av antall mennesker. Også er det sosiale medier alt går via. Det jo også vanskelig å nå det rette publikummet, hvis man tenker at det rette publikummet kun er de som gir deg masse gode tilbakemeldinger. Eller et kontaktnettverk som du kan utvikle deg i, eller eventuelt få salg, hvis det er det man er opptatt av. Jeg er opptatt av kontaktnettverk og muligheter for samarbeid med andre som har litt av de samme verdier som meg. Det er interessant, og det er det publikummet jeg virkelig er interessert i. Så, for min del handler det ikke om å ha det riktige publikum bare for å pushe ut bilder, det handler mer om få muligheten til å samarbeide med andre, samt å dra nytte av andres erfaringer. Det er noe jeg ønsker. Jeg driver jo med dette her først og fremst for min egen del. Det er jo ekstra stas at andre liker bildene, og det er ikke kommersielt for min del.

Ken Roger Olberg

Så … veldig bra! Da er det vel bare et par spørsmål igjen. Hvor kan folk følge med på dine prosjekter og utstillinger?

Linda Pinda

Jo, det er på sosiale medier. Det er på Facebook og på Instagram. Jeg har også begynt å bruke TikTok. Det er mitt store mål for høsten. Å legge ut litt mer videoer. Men jeg har hatt en sperre, for jeg sliter med å høre min egen stemme. Jeg syntes jeg høres jævlig ut. Jeg har store problemer med å snakke til en telefon og legge meg selv ut i bevegelse. Det er utenfor min komfortsone. Det er langt utenfor! Men jeg har tenkt til å gjøre det, og jeg har en TikTok konto. Jeg vet ikke om det er TikTok, Instagram eller Facebook jeg har lyst til å prøve ut.

Ken Roger Olberg

Så du har lyst til å lage mer innhold? Du har lyst til å være mer synlig på sosiale medier? Jeg kan være den første til å si at du ikke har noen rar stemme, for det hører jeg at du ikke har. Jeg syntes det er spennende at du skal fortsette med sosiale medier. Jeg legger også merke til at du ikke har noen egen hjemmeside?

Linda Pinda

Nei, det har jeg prøvd. Og det får jeg ikke til, så det skal jeg ikke ha!

Ken Roger Olberg

Hvorfor får du det ikke til?

Linda Pinda

Nei, jeg har verken forståelse for kunnskapen rundt, eller tid til å opprettholde det. Jeg har prøvd! Jeg har brukt mye penger på det.

Ken Roger Olberg

Lagde du hjemmesiden selv?

Linda Pinda

Ja.

Ken Roger Olberg

Er det noe mer du ønsker å snakke om?

Linda Pinda

Nei, jeg føler vi har vært igjennom mer enn det jeg er komfortabel med.

Ken Roger Olberg

Hehe, føler du at jeg har spurt mange spørsmål som du var litt ukomfortabel med å prate om? Eller syntes du det har gått greit?

Linda Pinda

Jeg er egentlig forbauset over hvor lett det var å svare på det her. Men dette her er egentlig ikke for meg. Det var litt intenst, for det var mange spørsmål. Men dette er sånne spørsmål som folk kommer med på utstillinger, så jeg forstår at folk lurer på det. Det er naturlige spørsmål å stille. Så det er ikke vanskelig å svare på det. Men for min del blir det å slutte å prate om det, den største utfordringen.

Copyright Ken Roger Olberg

Ken Roger Olberg

Så du kunne sittet her i to timer til? Hehe, så bra! Nei … men jeg tenker at noe av det første jeg lærte når jeg studerte fotografi, er hvordan man skal fremstå som kunstner. Hvordan skal du stå å fortelle om deg selv som kunstner? Og noe av det jeg likte veldig godt, og som jeg benytter meg av den dag i dag, er at hvis du skal presentere noe du har laget, så skal du snakke om ditt eget verk. La oss si at du har fått en stor utsmykning av bilder. Det sitter seks mennesker i et rom, som skal vurdere bildene dine. Du har malt noen skikkelige crappy, dårlige bilder som du er så flau over at du skammer deg. Så … hvordan skal du presentere dem? Jo, det du skal si er: nå skal dere få se noen av de råeste bildene jeg noensinne har laget. Mest sannsynlig så har ikke de seks menneskene så god peiling på kunst. Og når du kommer med selvtillit og sier at dette ser veldig bra ut, så kan de si, eller tenke: OK? Så dette er bra? Det var ikke så gærent det her!? Men du vet innerst inne at dette her er ikke det beste du har laget. Men det er bra nok, ikke sant? Sånn lærte vi, på fotostudioene, at skulle du presentere noe. Du skal presentere det med selvtillit! Hvis du sier at … nei, dette her er ikke noe bra! … så tenker betrakteren at; dette er ikke jeg så interessert i heller. Da har du snakket deg ned.

Linda Pinda

Ja, det å snakke seg selv ned for å få positiv tilbakemelding, det funker ikke! Den har vel alle på ett eller annet tidspunkt i livet vært innom. Jeg tror jeg var litt sånn i starten, fordi det var viktig å få de positive tilbakemeldingene, eller anerkjennelse i en eller annen form. Men det funker ikke!

Copyright Ken Roger Olberg

Ken Roger Olberg

Nei, vær stolt av det du driver med Linda!

Linda Pinda

Ja, og det er jeg. Men jeg kjenner jo noen ganger at man fort kan komme inn i en sånn situasjon, hvor man egentlig svarer på ting som folk ikke engang har spurt om. Men det er den sosiale ukomfortable biten. Og jeg går ut av kroppen min og ser at; nå babler jeg! må du slutte å snakke! Nå vil disse menneskene gå videre!

Ken Roger Olberg

Slik som ADHD og slike ting.

Linda Pinda

Ja.

Ken Roger Olberg

Veldig spennende, Linda! Jeg er veldig glad for at du sa ja til dette her. Og ikke minst takk for at du stilte opp, og lot deg bli fotografert blant dine dokker i ditt atelier på kunsthuset Labben i Sandefjord.

«The White Room» takker også Linda for hennes ærlige svar og synspunkter. Og ønsker lykke til videre med å la sin kunstneriske vei skinne. Den uendelige vei for den kreative og opplyste sjel.

Les mer om henne her:

Facebook

Når kreativiteten blomstrer – BY Tønsberg

Leave a comment

Jeg heter Ken Roger Olberg

Velkommen til “The White Room”!  Et digitalt rom hvor jeg ønsker å dele mine tanker om fotografering. Alt i fra egne prosjekter, andre fotografer sine prosjekter, foto historie, kunst og kultur. 

Har du spørsmål eller tips om noe spennende som skjer på den kulturelle arena? Send meg gjerne en mail til fotograf@kenrogerolberg.com