En historie om mennesket. Fra verdens første selfie, til erotikk og porno.

Vi mennesker er veldig fascinerende. Samtidig er vi et merkelig, levende vesen. I den spede begynnelsen var ikke det tidligere apemennesket særlig høyt oppe i næringskjeden. Alle rovdyr, av en viss størrelse, takket ikke nei til et saftig apemenneske på menyen. Vi måtte hele tiden være på vakt. Om vi var uforsiktige kunne det få fatale konsekvenser. At vi oppdaget ilden for 1,5 millioner år siden ga oss nok mye mer beskyttelse. Og at apemennesket fikk et sosialt samlingspunkt, hvor vi kunne utvikle språk og kultur. Apemennesket ble nok mer bevisst på hva den selv var, og hvilken plass den hadde i naturen. Men det gikk mange år før vi kommer til det moderne mennesket, homo sapiens, som altså er oss. Vi mener dagens mennesker er så gammelt som 300.000 år. Tenk på det, det er gammelt. Men så kommer det som er fascinerende. Vi eksisterte i mange hundretusen år før vi gjorde neste, store oppdagelse. Dert er først i årene 1200-3300 f.kr som vi oppdager og utvikler læren om blant annet metaller, som jern og bronse. Og ikke minst oppfinnelsen av hjulet. I samme tidsperiode utviklet sumererne også kileskriften. Hvorfor skjedde dette akkurat da? Tilfeldigheter vil jeg påstå. Men poenget mitt er at vi brukte utrolig lang tid på å bli det moderne mennesket.

Det var først under den industrielle revolusjonen, på 1700-1800 tallet, at vi ble det moderne mennesket vi er i dag. Og det var også her under denne perioden at fotografiet ble oppfunnet, i 1826 av Nicephore Niepce. Men hva skulle vi mennesker med den nye oppfinnelsen fotografi? Jo, først og fremst ble det sett på som maleriets arvtager. Det var mange som mente at vi dermed ikke trengte malere lenger. Det var jo bare å fotografere naturen og omgivelsene rundt oss, istedenfor å male den. Mennesker har alltid vært naive, og kanskje er vi like naive i dag, men vi vet bedre når det gjelder fotografi i dag. Det første vi mennesker fotograferte var selvsagt landskap. Stillestående landskap. Og etter hvert bymiljøer, men dette krevde lukkertider som kunne vare over flere timer. Det var først når kamerateknologien kom, og vi fikk bedre analog film med kjappere emulsjon, at lukkertiden gikk fra timer og ned til noen minutter. Da kunne vi begynne å ta bilder av bevegelige ting, som for eksempel mennesker. Og portretter av mennesker ble til.

Noe jeg synes er særlig interessant, er at det første portrettet vi tok, var ikke av andre mennesker, men en selfie. Artig? Det første fotografen tenkte på, var å ta en selfie av seg selv. Og den historiske fotografen som tok dette het Robert Cornelius (1809-1893), som en dag i 1839 rettet kamera mot seg selv og tok historiens første selfie. Så til dere som trodde at selfien var et moderne fenomen, så må dere nok tenke om igjen. 13 år etter at fotografi blir oppfunnet, tok vi altså vårt første portrett, da i form av en selfie. Deretter ble det selvsagt mye vanlige portretter. Men gjett hva som ble det neste populære etter dette? Jo, selvsagt pornografi og erotikk. Allerede i 1840 begynte ivrige fotografer som Louis Camille d‘Olivier (1827-1973) å fotografere damer i sensuelle, pornografiske positurer. Både med litt klær, eller helt uten klær. Det virker som at vi mennesker har en forkjærlighet til det som samfunnet anser som forbudt. Jeg regner med at det er en form for spenning, som driver mennesket mot det syndige. I dag er det helt tydelig mye mer åpenhet rundt erotikk og porno, det er blitt mer akseptabelt. Datidens 1840-tallet pornobruker kom gjerne i fra samfunnets øverste lag, og kunne bestille noen bilder fra en fotograf, som fotograferte en modell etter ønsker fra oppdragsgiver. Når bildene ble ferdig, kunne de få små print, vi snakker print under 10×15 cm, og som de da gjerne oppbevarte i en liten boks. Bildene ble nok vist rundt i spesielle, lystige lag, og kunne nok skape en viss spenning og misunnelse. Det var sannsynligvis ganske kostbart å bestille en erotisk, pornografisk fotografering. Og jo flere bilder man eide, jo større kulturell kapital hadde man. Det var nok ganske så annerledes enn i dag. Jeg vil tippe at hvis du møter en person i dag, som skryter av å ha tusenvis av pornografiske bilder eller filmer på harddisken, så vil du anse mennesket som pervers. Eller hva?