The White Room

Det dere nå skal være vitne til viser noe av styrken til fotografi, og ikke minst viktigheten av å introdusere fotografiet til mennesker som befinner seg i en annerledes livssituasjon. I kunstprosjektet «Jeg og Larvik, min hverdag», har de løftet frem ungdommene Khadijah Adams, Kristina Kropyvnytska, Anastasya Bychkova og Tymur Hryshchenko i fra Ghana og Ukrainia. Til vanlig studerer de i kombinasjonsklassen ved Thor Heyerdahl videregående skole. De fikk fotografere og oppleve at det de har fotografert har blitt til noe håndfast som en utstilling med navnet «Mangfold Ensomhet», på galleri Bølgen i Larvik. Dette er ungdom som kommer fra ulike steder i verden, og som nå utforsker sitt nye hjemland, hvor de mest sannsynlig kommer til å oppholde seg for det meste av livet sitt. Frem til de selv ønsker å påvirke sin egen skjebne. At fotografering kan bidra til at mennesker får en bedre forståelse for sin egen situasjon, og over sin egen samtid, er det nok ikke noen tvil om. Og det er akkurat dette som gjør denne utstillingen så spennende. Den viser ungdommens hverdag i Norge. Et land som sikkert kan virke litt fremmed og uoversiktlig.
Jeg var så heldig å få lov til å ta en prat med fotografen Tymur Hryshchenko. En meget hyggelig og høflig, ung mann som fant sin vei fra Ukrainia og videre til Norge for noen år siden. Nedenfor følger et sammendrag av intervjuet mitt med ham.

Fotografen Tymur Hryshchenko foran et av sine bilder

Ken Roger Olberg
Hei Tymur! Takk for at jeg får lov til å intervjue deg.
Tymur Hryshchenko
Bare hyggelig.
Ken Roger Olberg
Gratulerer med utstillingen. En utstilling jeg syntes viser mye bra fotografi. Kan du fortelle meg litt om utstillingen? Fortell om helt i fra start til slutten, og som til slutt førte til denne utstillingen.
Tymur Hryshchenko
Ja, så klart. Når skolen startet kom det inn noen folk i klassen og sa at de skulle ha en utstilling. En fotoutstilling. De sa at de som ville være med, kunne rekke opp hånda. Så kunne de få opplæring i fotografering. Jeg syntes dette passet meg utrolig godt. Dette syntes jeg var utrolig interessant, så jeg rakk opp hånda og viste min interesse.
Og ja, dette var et utrolig spennende år for meg. Med fotoundervisning hver fredag i et helt år. I undervisningen lærte vi det grunnleggende i fotografering. For meg var det en stor erfaring. I mars startet vi å forberede utstillingen. Vi begynte å velge ut fotografiene vi ville ha med, skrive titler og tekst til prosjektet «Jeg og Larvik, min hverdag», og som fikk utstillings navnet Mangfold Ensomhet.
Så ja, det var det, og sånn plutselig var fredag 13. juni her. Vi hadde åpning med selveste ordføreren av Larvik her. Vi hadde underholdning med dans og søsteren til en medelev sang.
Ken Roger Olberg
Så utrolig flott og spennende. Hva synes du om det? Og hva følte du om oppmerksomheten du fikk?
Tymur Hryshchenko
Å, jeg ble litt redd. Jeg har aldri fått slik oppmerksomhet før. Det var første gang for meg. Det var utrolig mange mennesker der, så jeg visste ikke helt hvor jeg skulle plassere blikket mitt. Hvor i all verden skulle jeg kikke? Skulle jeg kikke på alle menneskene? Må jeg kikke noen plass i det hele tatt? Så jeg fikk litt panikk, men det ga seg etter hvert. Jeg kunne senke skuldrene og nyte utstillingen. Faktisk.. så følte jeg at alt var en veldig god opplevelse og erfaring for meg. Etter hvert gikk jeg rundt med vennene mine og kikket på bilder, og de var enig i at det var mye spennende fotografier. En av vennene mine sa også, at han kunne føle noe, når han så på et av bildene. Jeg tenkte umiddelbart at det er greia med kunst. Den får deg til å føle.
Ken Roger Olberg
Så flott å høre. Men all disse opplevelsene og lærdommen om fotografering. Har den gjort noe med deg?
Tymur Hryshchenko
Ja, selvfølgelig. Den har gjort meg mer oppmerksom og gitt meg mer kunnskap på hvordan jeg kan lage mer profesjonelle bilder. Fordi, før det, fotograferte jeg med mobiltelefonene mine. Jeg tenkte ikke mer over det. Men nå jobber jeg med lyset. Jeg jobber med å fryse øyeblikket. Jeg tenker hva jeg kan gjøre med dette. Hvordan kan jeg fange lyset eller fange stjernene om natten.
Ken Roger Olberg
Med fotografering, så tenker jeg at du får et ekstra øye. Eller en ekstra sans. Noen ganger ser du plutselig ting på en annen måte, og så fotograferer man det på en måte man ikke har tenkt på før. Kanskje med noen detaljer man ikke merket kun med øyne.
Du nevnte tidligere at bildet med vann er ett av dine favoritt bilder. Følte du at du så motivet på en annen måte? For eksempel at du oppdaget at vann kan være utrolig vakkert?
Tymur Hryshchenko
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men når jeg ser et motiv, så vet jeg med en gang at det er noe jeg kan fotografere. Jeg må tenke komposisjon, at linjer er riktig, og at det selvsagt er noen detaljer der. Jeg bare føler at det er noe jeg vil fotografere. Og så gjør jeg det.
Ken Roger Olberg
Ja, du snakket om det litt tidligere. Om hva vi føler når vi ser et bilde. Hva er et godt bilde? Hva er et dårlig bilde? Men hva følte du, eller tenkte du, når du fotograferte favorittbildet ditt med vann? Hva ser du i det fotografiet nå?
Tymur Hryshchenko
Først og fremst er det et nøytralt bilde for meg. Det er bare rolig. Jeg liker rolige ting. Jeg liker å fotografere rolige, hverdagslige hendelser. Dessuten er det høsten. Jeg liker høsten utrolig godt. Det er ikke like støyende som sommeren, men mye roligere. Akkurat som søvn eller noe. Bladene faller av. Detaljen av trærne i vannet. Det ser bare utrolig bra ut.
Ken Roger Olberg
Ja, jeg helt enig. Jeg liker virkelig bildet. Gratulerer med det.
Tymur Hryshchenko
Tusen takk.

Copyright Tymur Hryshchenko

For en fantastisk ung mann denne Tymur er. Jeg storkoste meg under hele mitt besøk, og under intervjuet, på galleri Bølgen i Larvik. Jeg syntes virkelig dette er et godt prosjekt. Og jeg må skryte av ungdommene som tok utfordringene, med alt det å fotografere kan medføre. Å fotografere kan tidvis være en veldig frustrerende ting å gjøre. Men herregud for en deilig følelse det gir, når man får tatt et flott bilde. Ikke minst når man begynner å få kontroll på det fotografiske språket.

Fra Anastasya Bychkova sin utstillingsvegg.

Fra Anastasya Bychkova sin utstillingsvegg.

Fra Kristina Kropyvnytska sin utstillingsvegg.

Fra Kristina Kropyvnytska sin utstillingsvegg.

Fra Kristina Kropyvnytska sin utstillingsvegg.

Fra Khadijah Adams sin utstillingsvegg.

Fra Khadijah Adams sin utstillingsvegg.

Fra Tymur Hryshchenko sin utstillingsvegg.

Fra Tymur Hryshchenko sin utstillingsvegg.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom organisasjonene PsyktBra og fotografene Rene Valdes, Rochelle Gray, Bente Kristine Johansen (Prosjekt koordinator) og Morten Rakke (Prosjekt kurator). Navngitte kan være stolte over å ha gitt disse ungdommene en opplevelse de aldri kommer til å glemme.
Jeg vil gjerne avslutte med å legge til at Tymur skal begynne på Sandefjord Videregående skole og studere fagene informasjonsteknologi og medieproduksjon. Jeg ønsker Tymur, og de andre utstillerne; Khadijah, Kristina og Anastasya, lykke til videre på den fantastiske ferden de har startet. Håper våre veier krysses igjen.