Plutselig var 1. påskedag her. Tiden og fremtiden kommer altfor fort. For meg er påsken en tid for selvransakelse og refleksjon. Og en tid for å legge videre planer for fremtiden. Det å legge planer for fremtiden er luksus, som ikke alle har mulighet til. De fleste folk i Norge har frihet til å legge planer for fremtiden. Det er ikke alle menneskene i verden i dag som kan legge planer, fordi de har nok med å overleve ut uken eller måneden (I de verste tilfeller ut dagen), på grunn av fattigdom eller krig. Disse stakkars menneskene kan kun unne seg med det å drømme om fremtiden. Historien er full av grusomme skjebner om ulykkelige sjeler som bukket under, fordi de ble brikker forårsaket av andre maktmenneskers syke og egoistiske begjær. Hitler og andre verdenskrig er et slikt maktspill. Noe som førte til at 72 millioner menneskeliv gikk tapt, hvor av 6 millioner jøder ble drept i konsentrasjonsleirer og utryddelsesleirer. Mye av dette vet vi i dag, fordi modige fotografer og journalister klarte og klarer fortsatt å se på verden og slike hendelser som noe som er større enn dem selv. Og større enn deres egen fremtid.
Fotografen Lee Miller er en slik fotograf som ofret alt uten å tenke på hva fremtiden ville gi henne. Hun startet sin karriere som modell, for det verdenskjente magasinet Vogue i New York. Men til slutt endte Miller opp som fotograf, etter å ha gått i lære hos den verdensberømte fotografen Man Ray. Lee miller ble introdusert for faget av hennes far, som var en ivrig hobbyfotograf. Han brukte ofte Lee Miller som modell til sine prosjekter. Hennes start som modell for sin far er nok ganske så kontroversiell, da hun ofte satt nakenmodell for ham. Det hører samtidig med til historien at Lee aldri har nevnt at hun opplevde dette som noe negativt, eller at faren gjorde noen seksuelle tilnærminger mot henne. Likevel finner jeg nok dette noe merkelig. Hun skal visstnok ha blitt voldtatt som syv åring og fikk påvist gonore. Miller flyttet etter hvert til Paris i mellomkrigsårene, hvor hun ble assistent for den berømte fotografen Man Ray. Her fikk hun utviklet sine ferdigheter innen fotografering og knyttet kontakter med det surrealistiske miljøet, med blant annet Pablo Picasso, Salvador Dali, og Andre Breton.
Lee Millers forbindelse med det etablerte kunstnermiljøet gjorde at hun utviklet seg til en fotograf som klarte å kombinere surrealistisk kunst med dokumentarisk fotografi, noe som gjorde henne til den legenden hun er i dag. Millers liv var selvsagt så spennende at det også er blitt laget en egen film om hennes liv og virke, som er portrettert glimrende av skuespiller Kate Winslet. Filmen er en perle, og gir oss et innblikk i litt av hennes liv under den andre verdenskrig. Hvis dere ønsker å vite mer om Lee Miller, så er filmen absolutt en god start for å få en innsikt i hennes, noe til dels, tragiske liv.
Miller var èn, av få kvinner, som fikk mulighet til å dokumentere fronten. Og hun fotograferte de tyske konsentrasjonsleirene Dachau og Buchenwald, og alt av det grusomme som fulgte med. Lee Miller ble nok ganske så traumatisert. Hun endte opp med å bli mer opptatt av matlaging, enn fotografering. Fotografiet jeg har valgt i dag viser en død ss vakt. Jeg vet ikke hvem han var, eller noe om hans historie. Det spiller i grunn ingen rolle hvem han var! Døden er uansett en ganske så surrealistisk affære. Den skiller ikke mellom god og rettskaffen, eller råtten og ond. Død er død!
Les og se mer om Lee Miller her:
Lee Miller Archives | Conserving the legacy of Lee Miller, Roland Penrose and their contemporaries.
The White Room 
Leave a comment