Hvis man ser på historien, og da spesielt på kunsthistorien, ser man at den visuelle reisen og forståelse for de kunstneriske utrykkene gjerne oppstår i møte med at forskjellige retninger innen kunst møter hverandre. Det er når vi mennesker møter hverandre, at vi får en større forståelse for at andre mennesker har andre tilnærminger eller forståelse om hvordan vi ser på verden, eller på kunst. Og da, under disse møtene, kan det oppstå de mest fantastiske ideer. Og hvem vet? Kanskje det oppstår noe nytt og fantastisk.
Hvor mange har egentlig hørt om Magnum Photos? Det er nok ikke så mange som har hørt om dem i vår tid, i hvert fall ikke så mange som jeg kunne ønske.
Men for oss som har vært en del av det fotografiske miljøet, kjenner man selvsagt til Magnum Photos. Magnum er legendariske. Magnum Photos er et internasjonalt kooperativ av fotografer, drevet av Magnum Agency. De er noe av det første jeg hørte om når jeg jeg begynte å fotografere. Alle fotografer, med interesse for dokumentarfotografi, har mest sannsynlig hatt et ønske om å bli Magnum fotograf. Det var det ypperste målet for veldig mange fotografer rundt omkring i den kjente verden, i hvert fall når jeg vokste opp på 1970-1990 tallet.
Byrået ble etablert av fotografene Robert Capa, Henri Cartier-Bresson, George Rodger og David Seymour i etterkrigstiden 1947, og skilte seg ut ved at de var verdenskjente fotografer. De kombinerte journalistikk, fotografering (kunst) og historiefortelling, for å kunne skildre den verden de levde i på en ny og moderne måte. Noe av det som har gjort Magnum så kjent eller troverdig, og som fremdeles gjelder, er deres visjon om uavhengighet, sannhet, respekt og deres høye krav til kvalitet.
Når jeg skulle velge ut hva jeg ønsket å skrive om i årets påskekalender 2025, bestemte jeg meg raskt for å skrive om Magnum Photos. Og om hvilken betydning og påvirkning de har hatt på dokumentarfotografer og fotojournalister opp igjennom tidene. Men hvilket kjent fotografi skulle jeg velge i fra fotografene i Magnum Photos? Det ble en liten utfordring som jeg måtte løse. Hvordan i all verden skal jeg velge ett fotografi, fra så mange dyktige og betydningsfulle fotografer. Etter en liten tenkepause ble det klart for meg at jeg måtte velge et fotografi fra en av grunnleggerne, nemlig Robert Capa. Capa er egentlig mest kjent for sterke bilder fra den Spanske borgerkrigen, blant annet det legendariske og omstridte bildet av den falne soldaten. Og andre kjente fotografier fra 2. verdenskrig. Men som alltid vil de fleste kriger gå over i stillstand, og deretter fred. Men for en fotograf er det egentlig aldri noe som heter fred eller stillstand. Bare nye motiver. Og en fotograf er alltid i en slags krig. En krig i å skape visuelle utrykk, som vi som betraktere kan la oss undre over. Etter at krigsfotografen Robert Capa ikke hadde noe flere kriger å fotografere, gikk han over til å dokumentere etterkrigstiden i Europa og datidens mennesker og kjendiser. Fotografiet jeg har valgt ut er kanskje ikke så gjenkjennbart som et typisk Capa fotografi, men det viser en annen side ved han enn det vi er vant med. Tittelen på fotografiet heter: Model wearing Dior on the banks of the Seine, Paris.
Les og se mer om det legendariske byrået og Robert Capa her:
Magnum Photos | Iconic images, authentic visual storytelling
The White Room 
Leave a comment