Så er vi kommet til Langfredag. Denne gangen ønsker jeg å skrive litt om en av mine mentorer fra min studietid på Bilder Nordic School of Photography. Nemlig fotografen Bård Ek. Jeg kjenner Bård Ek som en person som er flink til å lytte, og ikke minst som en veldig dyktig fotograf. Han er tro mot sin egen visuelle stil. Visste dere at Ek var en av Norges mest ettertraktede reklamefotografer på 1990 tallet? Han har en bachelorgrad i fotografi fra Surrey College og Art and Design i Storbritannia, som har en veldig kunstnerisk retning. Til tross for dette havnet Bård i Reklamebransjen. For enkelte kan dette virke rart, men dette er noe som er veldig vanlig i min bransje. Det er mange fotografer som jobber kommersielt, imens de holder på med sine egne prosjekter. Slik som for eksempel samtidsfoto, både av kunstnerisk og dokumentarisk stil. Noe av forklaringen er så enkel at det kommersielle, som reklamefoto, gir en større inntekt for fotografen. Det er bare en myte at du som fotograf eller kunstner kan søke det offentlige om stipender, på en slik måte at du kan leve av det. Er du heldig, så mottar du noe støtte. Er du riktig heldig, så får du litt mer. Men sannheten er at de fleste får ingenting, eller veldig lite. I hvert fall ikke nok til å leve av. Noe som selvsagt fører til at fotografer og andre kreative mennesker gjør kommersielle jobber så ofte de kan, for å kunne finansiere det de brenner for.
Det er klart at fotografen Bård ikke er noe unntak. Men han har uansett funnet en gylden middelvei, ved at han er mentor (lærer) på fagskolen Kristiania, som tidligere var Bilder Nordic School of Photography. Og som jeg har vært elev hos.
Som fotograf er Bård Ek blant annet opptatt av å bruke kunstig lys i naturen, for å utforske vårt etter hvert så distanserte forhold til naturen. Jeg syntes det er utrolig spennende når kunstnere og fotografer utforsker at vi mennesker glemmer at vi tilhører naturen, på både godt og vondt. Vi trenger hele tiden å bli utfordret på hva vi mennesker er, hvor vi kommer fra, og hvor vi til slutt skal ende. Vi alle vet jo at en dag skal vår tid på jorden ta slutt. Men frem til at døden skal innhente oss, er vi mennesker så utrolig heldige at vi har noe som heter tid. Vi har tid til å reflektere, vi har tid til å nyte, vi har tid til å elske, vi har tid til å lide, tid til å føle hat, og forhåpentligvis tid til å forsones med naturen og oss selv.
Og nettopp temaet tid handler også det nye bokprosjektet til Bård Ek om også. For meg er tid et veldig spennende tema. Jeg tok derfor kontakt med Ek for å få en Tree line pitch om prosjektet hans. Høflig som alltid, så svarer han meg og sender meg en pitch om prosjektet hans, som enda ikke har fått en boktittel. Jeg siterer Bård Ek: Jeg forbanner tidens elv. Er en inspirerende tittel. Essens av fotografi er tid, et avtrykk av tiden. Som fotografiet representerer. Panta rei = alt flyter. Alt er i bevegelse, hva skjer da når man fanger mer enn øyeblikket?
Høres ikke dette spennende ut? Jeg skal garantert kjøpe fotoboken, når den en gang blir realisert.
Se mer av Bård Ek sine arbeider her:
The White Room 
Leave a comment