Det er ikke så ofte vi hører om spanske fotografer, eller spanske kjendiser for den saks skyld. Det er i grunnen ganske merkelig, med tanke på at Spania, med sine 49 millioner mennesker, virkelig burde gitt sitt fotavtrykk til resten av verden, når det gjelder bidrag på den kulturelle arena. Bortsett fra en kjent historisk periode som varte fra 1400 tallet og frem til 1700 tallet. Hvor Spania gjorde seg bemerket ved å skaffe seg kolonier over omtrent hele den kjente og ukjente verden. For så å kulminere med en langvarig periode med tap av imperier, tape krigen mot amerikanere, og til slutt gjennomgå en opprivende borgerkrig med en seirende Franco, som kanskje har ført til at Spania har holdt seg litt for seg selv. Det har nok kanskje også ført til at deres kulturelle bidrag har vært ment for deres egen befolkning, og ikke som den angloamerikanske perioden, hvor hele verden var dens kulturelle mål.
Men til alle dere som elsker Spania, meg selv inkludert, har jeg gode nyheter. Spania har utrolig mye å bidra med når det kommer til den kulturelle fronten. Jeg kan nevne Penélope Cruz, Antonia Banderas, Pablo Picasso, Salvador Dalí, tennisspilleren Rafael Nadal, og ikke minst fotografen jeg har lyst til å dele med dere. Nemlig den dyktige og interessante fotografen Eugenio Recuenco (1968).
Som fotograf har han en drømmende og en veldig surrealistisk stil på sine bilder. Recuenco er også kjent for å kombinere kunst, film og scenografi. At han er opptatt av Scenografi og film/teater er lett å se på hans arbeider. Jeg blir utrolig fasinert av fotografiet jeg har valgt ut og lar meg bli drevet med inn i hans drømmende verden. Hva i all verden handler fotografiet om? Det er ikke alltid like lett å tolke et bilde. Det kan også være at vi som betraktere, tolker bilder annerledes enn hva fotografen selv har tenkt. Men er det ikke nettopp dette som gjør kunst så utrolig interessant? Vi kan alle ha en mening om et bilde og tolke det akkurat som vi vil. Noen vil kanskje si at ja, det stemmer til en viss grad. Men hvis man skal velge fra en tolkning, fra en hvilken som helst person og en kunstkritiker, eller en veldig erfaren fotograf, så vil nok de sistnevnte ha en større troverdighet.
Så, hva handler så dette spennende fotografiet om? Tatt av fotografen Eugenio Recuenco. Selv knytter jeg dette opp mot et alvorlig tema, nemlig selvmord! Jeg føler i alle fall at symbolikken med plastposen over hodet og den røde kjolen symboliserer en opphisselse og et sinne, som gjør at kvinnen velger å reise i fra oss og vår kjødelige verden. Hun har ikke tenkt å la noe være igjen etter seg, så hun velger til og med å ta med seg hunden inn i det hinsides. For et spennende og samtidig svært tragisk bilde. Det er også en mengde symbolikk i hjemmet til de menneskene som bor der. Et ønske om å ha en tilhørighet til naturen. Da sikter jeg til bildet av kronhjorten og lampeskjermen av hornet til kronhjorten. Men kronhjorten måtte også bøte med livet, og hornet endte som en lampe. Tenkt dere det. En lampe. Bildet kan symbolisere døden og menneskets misforståtte syn på naturen. Hva tenker dere?
Se gjerne mer av hans arbeider her:
The White Room 
Leave a comment