Nå er det Palmesøndag. Påsken er her og i god tradisjon kommer jeg som vanlig med første artikkel av min påskekalender 2025. Første gang jeg stiftet bekjentskap med den britiske fotografen og fotojournalisten Peter Dench (1972), var mens jeg studerte på Bilder Nordic School of Photography i 2016. Vi skulle ha vår første workshop, og det var med Peter Dench. Jeg husker at jeg var veldig spent før denne workshopen, fordi Peter ble sett på som samme type fotograf som Martin Parr. Parr er en annen kjent britisk fotograf som er kjent for sine direkte og usensurerte bilder av mennesker, da kanskje mest av engelske, og fra de britiske øyer. Jeg så virkelig frem til å møte en ordentlig, uredd fotograf, som jeg visste ikke var redd for noe. Det vil si, en som skjønte hvordan han skulle fotografere mennesker uten å virke for truende.
Så, hvem er så denne Peter Dench? Han er en fotograf som har dokumentert England og utgitt en rekke fotobøker som «DrinkUK», «EthnicUK», og «LoveUK» og en rekke andre fotobøker. Ved å studere hjemmesiden hans, får jeg raskt inntrykk av at han fotografer sine omgivelser så ofte han kan. At han er veldig nøye når han tar sine fotografier. Jeg blir utrolig imponert over hans evner til å fange de rette øyeblikkene, som en dyktig fotograf selvsagt skal gjøre. I vært fall hvis man er en dokumentarfotograf, som Peter Dench absolutt er. Fotografiet jeg har valgt ut til denne artikkelen på «The White Room», er fra et øyeblikk på en brittisk pub. Fotografen har lokket til seg oppmerksomheten fra en lokal bråkmaker, eller kanskje klovn er den beste beskrivelsen. Under workshopen på Bilder Nordic spurte jeg Peter om han i det hele tatt ble redd for denne bråkmakeren, og om han følte seg truet? Nei, svarte han. Og fortalte deretter at om man skal opptre som dokumentarfotograf, så bør man unngå å være redd. Han fortalte også, til god latter fra klassen, at de få gangene han kom i bråk, så hjalp det mye at han har en høyde på nesten 2 meter.
Til slutt en liten funfact om Peter Dench. Han liker ikke å kjøre bil. Dench ser på bil som den absolutte antikrist i livet sitt og velger helst andre transportmidler, om han har mulighet. Hans motvilje mot bil kommer fra tidligere erfaringer. Dench eide en bil som 19 åring, men ble vitne til flere dramatiske ulykker som har satt sitt preg på han. Peter Dench bruker denne erfaringen til å fortelle at ved å gi opp bilkjøring, har han blitt en lykkeligere mann. Så et råd til dere lesere; ikke gjør noe dere ikke liker. Gjør alt for å unngå ubehag. Det vil gjøre dere til lykkeligere mennesker. Og livet blir mye hyggeligere å leve.
Se mer av Peter Dench sine arbeider her:
The White Room 
Leave a comment