I dag ønsker jeg å fortelle om den unge, talentfulle fotografen Henriette Sagfjord. Hun er opprinnelig fra Trondheim, nå bosatt i Oslo. Henriette er ei veldig hyggelig, ung dame. Når du kikker på hennes hjemmeside, så forstår man raskt at dette er en særdeles aktiv fotograf med et stort register av ulike temaer. Sagfjord beskriver selv at hun led under depresjon i ung alder, hvor hun tok i bruk fotografering som en terapi. Og fremdeles bruker fotografering som en måte å beskrive eller sette følelse på sin mentale helse. Personlig mener jeg at fotografering er et glimrende verktøy for slike ting. Det kan absolutt fungere som en medisin for å komme over eller bearbeide en vanskelig tid. Du kan du bruke et kamera for å dokumentere de fleste interesser du eier og skape magiske bilder ut ifra dette. Enten du er interessert i mennesker, natur, dyr, kunst, universet eller selve meningen med livet. Du kan alltid gjemme deg bak et kamera og føle at det er et skjold. Jeg tror nok ikke Henriette Sagfjord gjemmer seg bak kamera, heller tvert imot. Jeg får inntrykk av at hun er veldig flink til å observere, og i noen tilfeller tror jeg også hun er veldig opptatt av å regissere. Hun kunne nok gjort seg som regissør i en storfilm. Den ville jeg gjerne sett.
Man for ofte en følelse av ensomhet når man betrakter bildene hennes. Det er som at hun viser oss en drøm. Dette ser jeg ofte går igjen i hennes fotografier. Bildet jeg har plukket ut, gir meg også en slik følelse. Jeg får en følelse av lengsel, men også et håp om en drøm. Speilbildet får meg igjen til å tenke på Ying og Yang. Er det en kamp mellom det gode eller onde? Kanskje tenker han på alle valgene han kunne gjort annerledes, eller ønsker han kunne gjort annerledes. Eller det kan være et valg han ønsker å ta? Noe som fikk han vekk i fra dette hotellet. Jeg tolker det som at han ikke ønsker å være der. Han ønsker seg til en annen plass. Å stirre ut av et vindu, blir ofte sett på som en lengsel etter noe. Et veldig spennende bilde. Det er kun fotografen som kan fortelle om meningen rundt dette.
Det skal også nevnes at Henriette er offisiell Leica ambassadør, og det er ikke bare noe man blir uten videre. Det må du gjøre deg fortjent til. Det holder ikke med å være en middelmådig fotograf. Du må faktisk vise til at du befinner deg på toppnivå. At man er en fotograf til fingerspissen. Og Henriette Sagfjord er nettopp dette.
Se mer av fotografiene og videoene her:
The White Room 
Leave a comment