Så er vi allerede kommet til 2. søndag i advent, og denne gangen tenkte jeg å hylle den anerkjente og prisbelønte krigsfotografen Morten Hvaal. For de som kjenner Morten vil nok mange forbinde han som en krigsfotograf. Men det er ikke hans hjerteskjærende fotografier fra krigen mellom Bosnia og Serbia som jeg vil fokusere på her. Men heller hans flotte naturbilder. Morten Hvaal er en meget hyggelig kar som jeg har fått lov til å bli litt kjent med gjennom jobben min. Innsatsen til å ville vise oss krigens grusomheter, står det stor respekt av. All ære til han for det. Men jeg tror vi alle nå er muligens noe mettet av daglige bilder, fra ulike konflikter som foregår verden over. Vi kan trenge noe annet. Noe positivt. Derfor velger jeg heller hans naturfotografering. Mulig noen mener de er mettet av naturbilder også. Men for meg er tema krig og tema natur nesten litt som Ying og Yang. I en ustabil verden, har jeg desto større behov for å oppdage menneskehetens fasinasjon for naturen.
Bildet jeg har valgt ut, får meg til å filosofere ved at dette trolig har kostet mye for personen til å kunne gjennomføre. Både den strabasiøse reisen dit og de utfordringer bitende kulde kan føre med seg. Det å virkelig kjenne på naturens krefter. I sterk vind, snø og hardt vær, hvor alle deler på kroppen fryser til. Dere kan jo selv prøve å stå ute en kald vinternatt, i mange timer, for å fotografere. Det ser kanskje lett ut ved første øyekast. Men tro meg, kulde er en utrolig demotiverende faktor når man skal fotografere. Man ønsker å komme inn i varmen så fort som mulig.
Vi trenger flere fotografer som Morten Hvaal. Mennesker som virkelig tørr å ofre seg, for å kunne videreformidle mer ukjente deler av vår verden. Og kunne være der det skjer, i øyeblikket. Fotografi og video er suverene medier for nettopp dette.
Se gjerne mer av han arbeider her:
The White Room 
Leave a comment