Da er vi kommet til desember, og jeg må selvfølgelig lage en julekalender i år også. Det blir ikke en juleartikkel hver dag, men jeg sikter meg mer inn til mer høytids dager som 1, 2, 3 og 4 advent, julaften, 1. juledag, 2. juledag, nyttårsaften og 1. nyttårsdag. Så er det avklart.
Som den første luken i årets julekalender, og innledning til den hyggelige adventstiden, ønsker jeg å presentere Canon ambassadør; Aleksander Nordahl. En særdeles hyggelig og miljøbevisst fyr, som har spesialisert seg på undervanns fotografering. Da gjerne uten dykkerflaske. Det vil si fridykking.
Tenk dere det!? Man trekker ett dypt pust, hvorav man dykker dypt ned til havbunnen for å oppleve en magisk verden. Og ikke minst få fotografere magien der nede, med alt som hører til. Det må være en fantastisk følelse. Og ikke minst en veldig spennende opplevelse. Man får jo ikke like lang tid på seg, ved å fridykke og samkjøre med fotografering. I motsetning til å dykke med oksygenflaske. Så Nordahl imponerer meg der. Og havet i seg selv har alltid fascinert, i den grad at det får meg til å filosofere. For selve Livet startet jo, som kjent, i en slags «ursuppe» bestående av ett eneste ugjenkjennelig hav. Et hav som vi mennesker den gang ikke kunne ha levd verken i eller av. Vi vet fortsatt veldig lite om hvordan livet på jorden startet, men forskere har en teori. Denne teorien går ut på at det skal ha blitt dannet aminosyrer ved hjelp av lynnedslag, og av dette ble det dannet organisk liv. Det er jo ganske fantastisk! Og kanskje en vakker dag vil vi mennesker få en enda større forståelse, eller aha-opplevelse om hvordan livet på jorden oppsto. Og jeg finner det noe merkelig at vi faktisk har større forståelse og informasjon om selve verdensrommet, enn man har klart å innhente fra havet på jorda. Det er først nå de siste 20 årene, at vi mennesker for alvor har valgt å fokusere på dypere forskning av havområder, og ser at temaet er ganske uoppdaget. Kun 20 % av havet er forsket på. Heldigvis er det mange mennesker som har valgt å jobbe videre med dette, for å få innhente mer kunnskap. Deriblant fotografen Aleksander Nordahl. Hans flotte undervanns fotografier får meg virkelig til å undre, og lure veldig på hva mer som skjuler seg der nede i havet. Alle disse fantastiske skapninger som fortsatt er usett. Havforskere finner stadig nye arter. Fotografiet jeg har valgt er ett bilde som viser oss noe som vanlig som tang, noe som det fins masse av langs kysten vår. Men jeg lar meg fascinere av lyset og formene og tenker at dette er noe som er resultatet av «ursuppen» som en gang var starten på alt. Er ikke det fantastisk å tenke på?
Verden har alltid vært både stor og liten samtidig. Stor i forhold til alt vi enda ikke vet. Liten nok til å ta den som en selvfølge. Kanskje vi burde betrakte den som i sangen; Vår Herres Klinkekule, som Erik Bye så fint synger om. Eller synge julesangen; Deilig er jorden, så høyt man kan. For å minne oss selv på nytt om at jorda faktisk er vårt hjem. Og som foreløpig, av det vi vet, er den eneste planeten med eksisterende liv. Så her bør ALT liv være verdifullt. Så ta livet på jorda på største alvor. Vi har bare denne jorda, og den må vi ta vare på!
Jeg ønsker dere alle en god start på desember måned og en flott 1. advent.
Les gjerne mer her:
The White Room 
Leave a comment