The White Room

Noe som kan være en utfordring ved å sette seg et mål, er faktisk å måtte gjennomføre det. Selv har jeg ADHD, og det er ikke din beste venn når det gjelder og ha struktur i livet. Verken i skolearbeid, jobb eller ved fritid. Det er en liten, indre kamp. Men i de siste ti årene av livet mitt har det skjedd noen forandringer. Sakte, men sikkert, har jeg klart å få til en mer organisert og oversiktlig hverdag, Noe jeg blant annet kan takke min fantastiske samboer for. Monica har vært min støtte og pådriver helt siden vi møttes, for snart ti år siden. Sammen har vi vært på en reise i livet igjennom tykt og tynt. Og det er jeg veldig takknemlig for. En del av reisen startet for alvor i 2016. Da ble vi samboere for første gang, og flyttet til Tjodalyng i Larvik kommune. Jeg hadde akkurat fått vite at jeg hadde kommet inn på Bilder Nordic School of Photography i Oslo.

Det ble daglig pendling Larvik/Oslo fra den dagen. Jeg gledet meg veldig til å ta fatt på skolebenken igjen, til tross for at jeg aldri har sett på meg selv som et «skolelys». Men det var annerledes nå.  Jeg kunne endelig lære mer om min store lidenskap i livet. Alt som handlet om å fotografere. Og mer til.

Før jeg begynte på Bilder Nordic School of Photography hadde jeg allerede femten års erfaring innen foto. Så jeg eide nok en viss kontroll på det jeg drev med. Likevel føltes det som at noe vesentlig manglet. Som at fotograferingen min ikke hadde noen stemme. Jeg elsket å finne på kreative løsninger, og tok bilder av alt mulig. Men det ble en slags evig leting etter en retning eller et bestemt mål. Jeg stilte meg til slutt spørsmålet «Hva vil jeg med fotograferingen?».

I den første tiden på Bilder Nordic forstod jeg raskt min fordel ved å allerede ha læren om det tekniske på plass. Så for meg var mange av oppgavene relativt enkle. Det første året besto mest om å lære seg ulike sjangere, og ikke minst lese om fotohistorie for å forstå utviklingen av selve fotografiet. Vi lærte om dokumentar foto, redaksjonelt fotografi, og ikke minst contemporary photography. Sistnevnte heter på «godt norsk» samtidsfotografering. Særlig læren om hvordan bygge opp en narrativ (fortelling) i fotograferingen, ga meg en veldig god forståelse på hva fotografering egentlig handlet om. Jeg hadde jo selvsagt hørt frasen «Et bilde forteller tusen ord» Et utrykk jeg tidligere så på som litt naivt. Men i dag ser jeg det derimot helt treffende. Jeg liker å leke med en artig tanke. En slags sammenligning om det å ikke ha lært seg alfabetet fullstendig. Inntil jeg begynte på Bilder Nordic. Jeg fotograferte på en måte «litt A der», og «litt F» der uten at det hadde noen sammenheng. At man ikke hadde lært å sette sammen bokstaver til ord, og bildene bare endte som en haug med bokstaver i kaos. Bilder Nordic lærte meg å forstå hva bilder kan være. Og bokstavene utviklet seg til ord.  Det å eie sitt eget narrativ er i dag veldig viktig for meg. 

Bildet ovenfor er plukket ut fra et av bildene jeg sendte inn til opptaksprøven, for å komme inn på Bilder Nordic. Det er ikke sikkert alle klarer å tyde bildets innhold. Men jeg fotograferte en undulat hos dyrebutikken Buddy I Sandefjord. Jeg fikk en vennlig tillatelse til å fotografere fuglene, av en noe forundret ansatt, midt i åpningstid. Det varte noen timer, da man ikke ønsket å stresse fuglene for mye. Fornøyd med resultatene, forlot jeg til slutt mine små fuglevenner. En stor takk til Buddy.